Silje - og alt som kommer med...

Da er første uka på reiselederskolen overstått, og vel så det. To av seks eksamener er overstått; salg og transfer - og jeg er mer enn fornøyd med dem. På lørdag igjen blir det to nye eksamener igjen; salg og inspirasjonsmøtet. Interessant!

Det har vært noen meget hektiske dager her i Cesme. Vi har hatt en oppgave hvor vi skulle skrive tre positive ting om hver eneste elev og lærer her på skolen, det vil si at vi måtte bli kjent med hundre nye mennesker på under en uke. Noen hadde "speed-dating", for å lære å kjenne de andre litt raskere, men for min del ble det litt falskt, så jeg dro heller inn til byen sammen med en liten gjeng og spiste middag. Man blir rett trett av pensjonsmat; kylling og pasta/ris hver dag.

Jeg skrev jo tidligere at jeg trodde at jeg kom til å bo alene, men sent om kvelden kom det en jente og banket på døren min. Dette vat Thorunn. Hun  er fra island, og jeg er så glad jeg deler rom med henne. Hun er en fantastisk åpen og hærlig person, og vi går veldig godt over ens.

Ellers er jeg spesielt mye sammen med tre norske jenter; søte Barbara som snakker sørlending, hærlige Tine (som er like glad i "kveldsskos" som meg) og "mamma" Lousine. (Lousine er ikke så gammel som man kanskje tror, siden vi kaller henne mamma, men hun er bare klok og vet mye om alt.)

På lørdag var vi på utflukt til historiske Efesos og Artemistempelet, som er en av de gamle syv underverker. Jeg hadde jo tidligere en drøm om å få besøkt alle de syv underverkene, nå er jeg iallefall i gang.

Tidligere skrev jeg at jeg har vært like flink og ikke festet. Det kan jeg ikke si nå lenger. Men jeg har iallefall ikke drukket så mye, jeg har egentlig vært ganske anstendig. Og det tror jeg bare kan bety en ting, og det er at jeg er på riktig plass. For jeg vil ikke miste noen av timene, jeg stortrives og angrer ikke et sekund. Men selvfølgelig, det må jo være lov å feire når man er ferdig med to eksamener på en dag!

 Ellers har vi vært i bassenget på hotellbadet, i mineralbadet - og også badet i sjøen!

Det er så utrolig mye jeg vil skrive om, men det får bare bli litt oppramsing som dette nå, for jeg må faktisk ta meg et glass rødvin (et glass "billig" rødvin her på hotellet er faktisk dyrerere enn der hjemme!) og øve litt på eksamen.

Så tjolahopp og tjolahei, så snakkes vi!

-S.

Vel fremme på hotellet, etter en lang dag. Alarmen gikk vel rundt fire, halv fem i morges. Heldigvis, for wakeup-callen jeg hadde bestilt, ringte ikke. 

På Gardermoen kom det store spørsmålet igjen; må jeg betale overvekt? Jeg hadde jo greid å kaste noe småsaker mens jeg var på hotellet i går, men det var mest småtterier som plastposer, en gammel barberhøvel, noen bomullsdotter og noen slitne strømper. Når jeg veide bagen min, så viste det tallet 26,8. Det var 20 kilos grense med Lufthansa. Hun sa jeg skulle prøve og omplassere litt til håndbagasjen min, men den var allerede stappfull. Men etter å ha byttet ut beskyttelsen til datamaskina med en bukse og en genser, fikk jeg vektnåla ned til rundt 24,5 kilo. Og jeg klistra på meg et smil, som sa at jeg var lei meg - og kom meg unna nok en gang. Dum som jeg var, så kjøpte jeg meg en stor flaske med sminkefjerner fra Helena Rubenstein på taxfreen, og det blir ikke lettere av det. Håndbagasjen min hadde fire kilos overvekt, men heldigvis var det ingen som veide den.

Hotellet var jo bare superduperfint, jeg har ikke orket å tatt frem kameraet enda, men legger ved linken her.

Vi skal være rundt 84 deltakere på kurset nå, ca 20 fra hvert land; Norge, Sverige, Danmark og Finland. Vi nordmenn kom frem på hotellet rundt klokken 17.30, tyrkisk tid. Det var ingen som bodde på rommet mitt fra før, og det har enda ikke kommet noen, så det ser ut til at jeg kanskje får beholde rommet helt for meg selv. JIPPI!

De andre deltakerne på kurset virker kjempehyggelig, og jeg tror oppholdet her blir bra. Men det blir noen harde uker. Finskene skal ut og drikke i kveld, men jeg skal faktisk finne senga nå, for i morgen allerede er det full fart.

Vi har blitt delt inn i grupper på tvers av landene, og jeg kom i klasse 3 - Obzor, Bulgarien. Jeg skal være ærlig å si at jeg egentlig aldri har likt Bulgaria noe særlig, men jeg håper kanskje jeg skifter mening etterhvert. Og nei, dette betyr ikke at jeg kommer til å ende opp som reiseleder der. Forhåpentligvis.

Men som sagt, nå blir det senga for min del. Jeg skal prøve å oppdatere så ofte jeg kan, men tror nok det kan bli hektisk til tider.

NATTA!

-S.

Jeg bruker aldri å bli dårlig før jeg skal ut og reise, men nå kjenner jeg det virkelig. Magen gjør vondt og nervene er også på plass. Det har vært så masse annet å tenke på i det siste, at jeg egentlig ikke har rukket å tenkt over at jeg faktisk drar nå. Jeg har fått i meg litt mat nå, drukket to glass med biola for å se om det ikke bli bedre. Kanskje skal jeg også koste på meg en pepsi max på glassflaske til 40, - ja, FØRTI-  kroner! Det bruker ofte å hjelpe litt.

Så får jeg bare se og komme meg av gårde til Gardermoen snart, innsjekken starter om halvannen time.

God tur og god bedring til meg. Ciao!

-S.

Å ta farvel med familien var litt leit, men jeg vet jeg ser dem igjen snart, faktisk så er det bare tre uker til. Sannsynligvis. Jeg har fylt mye nye koffert (en samsonite - som jeg har ønsket meg lenge) godt opp, ja, den veide faktisk 26,8 kg. Mamma var skeptisk før jeg dro, og mente jeg ikke trengte så mange klær på tre uker. Det later til at mamma alltid har rett, men selv om bagasjen var på overvekt, så trengte jeg heldigvis ikke å betale noe. Jeg var heldig denne gangen. Og håndbagasjen veide faktisk 7,2 kilo, så jeg kunne ikke ha omplassert så mye mer der heller. Men det er vanskelig å vite hva man skal ta med, når yr.no melder alt fra 6 grader og pøsregn til 17 grader og sol. Man må jo ha et "par" kjoler og minst noen sko og velge i. Og selvfølgelig en fleecejakke, siden jeg blir så frossen når mørkret kommer sigende. Sminken kan jeg værtfall ikke legge igjen, men det endte med at jeg tok ut noen flasker med hårprodukter og en såpe. Buksene mine har en tendens til å sprekke, så måtte jeg ha med noen par der også. Oi. Der har jeg det. 11 par?? Okei, det var vel litt i overkant likevel. . Jaja, jeg lærer vel. Jeg må jo det, når jeg skal leve i en koffert fra nå av.

 Turen gikk fint, Ole Jakob var så snill å kjøre meg til flyplassen, og mormor, morfar og onkel kom dit og tok en kaffe med meg før jeg dro avgårde. Flyet landet før antatt tidspunkt og jeg slapp å vente på bussen. Bortsett fra at bussen fikk en stor sleng og jeg trodde jeg skulle dø et lite sekund, så har turen hit gått fint.

Nå ligger jeg på senga og venter på at tiden skal gå. Det er faktisk ikke så moro å bare sitte på et hotell og vente. Jeg har kjøpt meg fish and chips, blogget litt, sett gjennom bilder og hørt på musikk. Noe mer interessant er det ikke på tv heller, så jeg får prøve å få tiden til å gå på andre måter. Jeg hadde litt lyst ut å gå en tur, men i og med at det er ettogtjue minusgrader her nede, så holder jeg meg på rommet. Jeg får finne i glosearket mitt, og lære meg litt finsk, lese litt mer om Apollos destinasjoner og bare forberede meg på de neste tre ukene.

Det kommer nok til å bli noen interessante uker, men jeg tror også det blir hardt. Kurs hver eneste dag i tre uker. Minst to eksamener i uka og de forventer at vi skal kunne norsk, svensk, dansk og finsk. Lykke til, sier jeg bare. Dette er noe jeg har gått og drømt om lenge, så jeg skal gjøre så godt jeg kan, øve hver dag og være seriøs. Ingen festing, det er det slutt på. Iallefall for de neste ukene, siden jeg har hørt at de kan ringe kl fem om morgenen og forlange at vi skal komme på kurs, bare slik at det er mest mulig likt reiselederyrket.

Jeg har prøvd å forberedt meg på dette den siste måneden, ved å stå opp tidlig. Jeg har kuttet ned på de deilige powernapene etter arbeidstid, og drukket kaffe som en helt. Og nå, enda en kopp kaffe, litt te og bibelen; nemlig Appolos katalog for vår, sommer og høst 2011.

God kveld alle sammen!

-S.

På onsdag overrasket Anny meg med en avskjedsfest, før jeg dro. Vi hadde sammen planlagt å dra ut og ble derfor igjen en dag ekstra i Molde, men at så mange skulle dukke opp, hadde jeg ingen anelse om.

Etter 9,5 timer på jobb, var det rett opp og dusje og ordne seg litt. Marie, Hella jeg og Anny dro opp til leiligheten til Anny i 7-tiden, og hun hadde lagd en gryterett og hvitløksbrød. Bordet var fra før fullt av snacks:

Ikkke nok med det, men dagen før, altså på tirsdag, hadde Anny bursdag. Hun hadde bakt to kaker til seg selv, i tilfelle ingen andre skulle gjøre det.

Denne sjokoladekaka var sinnsykt god, og jeg skal lure oppskrifta ut av henne en vakker dag! Mmmm..

Så ble det en del buzz-spilling, som vi ble veldig ivrige på. Ina og Janne kos også for å ta farvel :)

Jeg hadde spart jordbærvina mi, som jeg fikk til bursdagen min fra Ivy og Aksel, til en spesiell anledning. Jeg fant ut at å dele denne med noen av de beste kollegaene, var den perfekte timingen.

Søteste Marie hadde ordnet med en avskjedsgave, alt innholdet fra en minibar, "i tilfelle du glemmer hvor du kommer fra". En plastkopp som det står "tullejenta" på passer meg visst perfekt. Det lå også noen flotte bilder oppi der, og et nydelig armbånd. Bamsen hadde Denver fiksa med. (Nå skal det også nevnes at jeg fikk et gavekort på 500 kr fra resepsjonsgjengen, som kom godt med da jeg skulle kjøpe meg koffert til mine dager som reiseleder.)

Så dro vi på Kompagniet, hvor Hanne Duracell møtte oss. Første omgang av quizen vi skulle på, var så å si ferdig når vi kom. Vi ble med på runde to, men så å si alle (det vil iallefall si meg), ble mer opptatt av hva man skulle kjøpe i baren.

Etterhvert dukket det opp fler og fler kollegaer fra hotellet. 14 jenter og tre gutter kunne Marie konstatere. Jeg skal ikke prøve å telle, men synes det er flott jeg fikk si hadet til de aller fleste.

Kvelden i bilder:

Til slutt så må jeg innrømme at det var ikke så dumt å slutte på Seilet. Det er lenge siden jeg har hatt det så koslig, så jeg kan gjerne komme tilbake og slutte en gang til! ;)

Tusen takk alle flotte mennesker, jeg kommer til å savne dere! <3

Vi sees snart igjen!

• how I should react on my sorrows?
• how I could react on my sorrows?
• if this is not just another bad dream?
• that this is really true?

Jeg prøver å stenge det inne, men plutselig kommer det ut. Og da greier jeg ikke å stoppe. Det er nok nå! Hvorfor skal alt det sørgelige hope seg opp og komme som et sjokk, alt på samme tid? Da nytter det ikke at en er sterk, det kan faktisk bli vanskelig å takle, selv om jeg har opplevd så mye at jeg var skråsikker på å tåle det.

Men jeg kommer meg videre, og det vet jeg. Det skal bli godt å komme seg bort litt, konsentrere meg litt om meg selv og min fremtid. Jeg vet det kommer til å være hardt å være borte fra familien, spesielt slik som tidene er nå. Men jeg greier meg. Det gjør jeg alltid.

AU. Savn gjør vondt.

Familien er selvfølgelig det kjæreste jeg har. I forrige uke fikk jeg vite om at tre kjære, i min familie, som har hver sin sørgelige historie. Alt har med sykdom og helse og gjøre. Hvis Gud hadde skapt det perfekte menneske, hvorfor skal kroppen kunne ta i mot slike fæle sykdommer som man ikke kan kurere? Hvorfor skal kroppen pluteselig kople ut og ikke gjøre det den ska? Hvorfor skal menneskekroppen være så skjør?

Jeg greide faktisk å holde meg noenlunde sterk... Helt til i dag. Da knakk jeg sammen. Jeg fikk en melding, og før jeg åpnet den, så jeg bare at det stod: "han er død". Jeg ventet på en fortsettelse etter jeg åpnet meldinga. "han er dødssøt", "han er dødssnill", ett eller annet sånn. Men det stod ikke mer.

Det kunne bli verre.

<3

Å laga fartsstripå på mæ. Kjækt å sparra frisørpæng, når brutter'n kanj jær d gratis me barbermaskinå! ;)

Jeg vil takke alle sammen som gjorde dagen min perfekt på torsdag. Når jeg kom på jobb kl 7, så var det laga frokost til meg. (Har ikke så masse energi at jeg lager frokost til meg selv når klokken er 6 om morgenen.) En superduper start på dagen, og energien kom godt med senere på kvelden.

KJEMPEHÆRLIG! :D

Ryktet spredde seg raskt, og jeg fikk mange gratulasjoner utover hele dagen. I lunsjen fikk jeg også KAKE. Det hører med på en slik dag ;)

Når jeg kom ned fra lunsjen, så fant jeg et ark liggende i resepsjonen. Da hadde Marie skrevet en tekst til meg, som gjorde dagen enda litt bedre. (Dette skal forøvrig rammes inn og henges opp! )

"You know it doesn't make much sence,

There outta be a law a against

anyone who takes offence at a day

in your celebration.

'Cause we all know in our minds,

That there outta be a time

that we can set a side to show

just how much we love you!

And I'm sure you would agree

It couldn't fit more perfectly

than to have a world party on the day you came to be,

HAPPY BIRTHDAY!"

Etter jobb så snakket jeg med Grete og Elisabeth, de har akkurat ordnet seg med msn. Jeg føler at det ikke er lenge siden de gikk med bleie og smukk i munnen. Som tida flyver...

Mens jeg snakket med dem, og fikk en ufullstendig bursdagssang, så ringte det på døra. Det var Kine som kom. Vi skulle ut og spise.

Hellas favoritt på Kine, og grillet ytrefilet på meg. NAM!

Til et godt måltid som dette, hører også en flaske rødvin med. Eller to...

Vi ble sittende på Blå, ja, faktisk til klokka ett, altså, vi var der i åtte timer. ÅTTE timer! Det er en hel arbeidsdag det... Jaja, vi koste oss, og mange folk kom innom. Alexia og Arthur, Hella, Hanne og Lill Marit. Jeg fikk forresten et kjempefint smykke av Lill Marit, som jeg ble så glad for. Jeg har dessverre ikke noe bilde nå, men det var just perfect! :)

Siri kom også etterhvert, og det samme med Marie og Denver. Jeg trodde Denver var litt redd meg etter årsfesten, men han kom, og han kjøpte også Sjampis og jordbær! Hææærlig! :)

Så kom også Aksel og Ivy, og de hadde med seg en flaske med jordbærvin. Jeg hørte folk nesten ble litt sjalu, den skal være sinnsykt god, så den gleder jeg meg vilt til å nyte.

Klokka ett ble de leie i baren og stengte, men det stoppet ikke oss, for vi dro nemlig videre til Tangenten og jeg fikk enda mere drikke påspandert. LUCKY ME.

Dette var en kjempekoselig dag, og TUSEN TAKK til alle flotte folk som gjorde bursdagen min fullkommen. Jeg er takknemlig! :D

- S.